Vi har kommet til Nordland fylke, og det er håp om bedre vær etterhvert. På vei inn mot Ørnes om morgenen henger skyene fortsatt tungt nedover fjellene, men sprekker og ujevnheter gir håp.

Mitt utstillingsvindu på nett
Ved frokosttid har vi lagt til kai i Trondheim for noen timers opphold. Vi tar en tur til Nidarosdomen, som egentlig er et veldig unorsk innslag i bybildet med sin gotiske stil og fasaden full av figurer.
Et såpass fargeløst men kontrastrikt motiv kan med fordel konverteres til svart-hvitt. Da fjerner man seg litt fra realitetene og kontrasten kan økes ganske mye mer uten at det ser unaturlig ut. En lett split-toning med kalde skygger og varme høylys fremhever motivet ytterligere.

Søndag 5. juli fløy vi over fjellet fra Gardermoen til Flesland for å gå ombord på hurtigruteskipet MS Finnmarken i Bergen. Vi landet i gråvær, men det klarnet opp etterhvert, så vi fikk en fin dag i Vestlandets hovedstad før vi la fra kai kl. 20.00.

Endelig fikk jeg kommet meg på den årlige Flydagen på Kjeller. I mange år har det enten ikke passet eller jeg har ikke husket på det i tide, men nå klaffet det bra. Flydagen er et eldorado for den som er interessert i å oppleve gamle fly både på bakken og i lufta og halsbrekkende luftakrobatikk. Husk hørselvern!

Våren er over oss for lengst og det grønne tar over for det brune og grå. Dagens arkivdykk er fra slutten av mai 1995. Snøsmeltinga i fjellet går mot slutten, det er små bekker overalt og nytt liv spretter opp så en nesten kan se at det vokser.
Kameraet er et Minolta XG-7 speilrefleks med Soligor 28mm objektiv. Bildet er scannet fra 10×15 cm papirkopi.
Jeg flytter lørdagsdykkene som jeg har lagt ut på Facebooksiden hit til bloggen. Dermed blir de også delt på Google+ og LinkedIn.
Dagens dykk er fra Russvatnet i Jotunheimen, langs ruta mellom Gjendesheim og Spiterstulen. Samme tur som bildet Vandreren, som jeg har delt tidligere.

I det nærmeste turområdet mitt på Flateby har jeg for lenge siden sett et sted fra veien hvor jeg har hatt lyst til å rote rundt med kamera og stativ. I går gjorde jeg alvor av tanken, og jeg ble ikke skuffet. Det er et fantastisk sted hvor det er helt flatt og bakken er dekket av dyp, grønn mose. Det er god avstand mellom trærne, så lyset slipper ned. Gjennom mosen renner en liten bekk. Under ei rotvelte kan man lett forestille seg inngangen til det underjordiske.

Du har kanskje av og til opplevd en soloppgang, solnedgang eller en annen stemning du gjerne vil ta vare på i et bilde. Problemet er bare at du ikke får bildet til å vise hvordan det virkelig var. Det kan være at bildet kan få deg til å huske hvordan det var, men det er vanskelig å formidle til andre som ser bildet. Du har kanskje fanget et øyeblikk hvor skyene eller himmelen hadde fine farger, og de er rimelig riktig eksponert. Men forgrunnen er beksvart, den har ikke det fine myke lyset du så. Og bylysene som kommer på etterhvert som mørket senker seg er ikke tent ennå. Og månen som steg opp over horisonten, gul og full av detaljer har bare blitt en hvit skive. Alt dette, fargene på himmelen, månen som kommer opp og lysene som tennes er deler av en totalopplevelse som i ettertid smelter sammen til ett minne, selv om det foregår over en viss tid. Den beste måten å formidle dette minnet på er å få med alt i ett bilde. Da må man kombinere flere bilder tatt over en viss tid. (mer…)
Jeg har lyst til å skrive litt om HDR i dag. En teknikk som kan skape mange harde diskusjoner. En teknikk som er utskjelt, hatet og elsket. Det det i bunn og grunn handler om er å fange et utvidet kontrastområde i et bilde, altså å få med flere detaljer i lyse og mørke områder enn det et kamera klarer. Det finnes mange måter å gjøre dette på, både med egne HDR-programmer og manuelt i et vanlig bildebehandlingsprogram. Utgangspunket for å lage HDR er som regel at man tar flere eksponeringer av samme scene. Det er vanlig (og som regel tilstrekkelig) å bruke tre eksponeringer: En normal eksponering, en overeksponering som gir detaljer i skyggene og en undereksponering som gir detaljer i høylysene.
Hovedgrunnen til at bruk av HDR har fått et dårlig rykte tror jeg er at de dedikerte HDR-programmene er utstyrt med funksjoner som kan gi bildene et veldig spesielt og annerledes, men også urealistisk uttrykk. Dette er det mange som synes er gøy å leke med.

Da fullmånen kom opp i går kveld fikk jeg anledning til å ta en tur til Enebakk kirke for å prøve å få et bra bilde av kirken med månen bak. Jeg var der selvfølgelig litt for sent (story of my life), så det var blitt litt for mørkt i forhold til månen.
