Du har kanskje av og til opplevd en soloppgang, solnedgang eller en annen stemning du gjerne vil ta vare på i et bilde. Problemet er bare at du ikke får bildet til å vise hvordan det virkelig var. Det kan være at bildet kan få deg til å huske hvordan det var, men det er vanskelig å formidle til andre som ser bildet. Du har kanskje fanget et øyeblikk hvor skyene eller himmelen hadde fine farger, og de er rimelig riktig eksponert. Men forgrunnen er beksvart, den har ikke det fine myke lyset du så. Og bylysene som kommer på etterhvert som mørket senker seg er ikke tent ennå. Og månen som steg opp over horisonten, gul og full av detaljer har bare blitt en hvit skive. Alt dette, fargene på himmelen, månen som kommer opp og lysene som tennes er deler av en totalopplevelse som i ettertid smelter sammen til ett minne, selv om det foregår over en viss tid. Den beste måten å formidle dette minnet på er å få med alt i ett bilde. Da må man kombinere flere bilder tatt over en viss tid.

«Måne over Operaen» er et bilde sammensatt av i alt fire eksponeringer tatt over en tidsperiode på nesten en time en ettermiddag i begynnelsen av mars. Dette er et bilde jeg har hatt lyst på lenge, så da anledningen bød seg benyttet jeg sjansen. Det var dagen før fullmåne, så månen sto opp en times tid før sola gikk ned. Jeg hadde sjekket at det var meldt godt vær, og på The Photographer’s Ephemeris hadde jeg sett når månen kom opp og sola gikk ned, og også hvor jeg måtte stå for å få månen over operataket. Ca en halv time før solnedgang var jeg på plass, akkurat i det månen begynte å dukke opp over taket. Jeg fant utsnittet jeg ville ha og satte kamera på stativ med snorutløser tilkoblet. Manuell fokus og manuell eksponering. Jeg husket også å slå av bildestabilisatoren. For å få minst mulig støy satte jeg ISO på 100. For stor dybdeskarphet valgte jeg f/16 som blenderåpning. En testeksponering viste da at en lukkertid på 1/15 sekund var et greit sted å starte. Da ble månen riktig eksponert. Hvitbalansen satte jeg på Dagslys.

Jeg har foreløpig ingen erfaring med denne typen bilder, derfor ville jeg ha med meg hele forløpet fra før solnedgang og til det ble nesten mørkt. Det ble ca 35 eksponeringer over en periode på litt over en time. Etterhvert som det ble mørkere økte jeg eksponeringstiden en gang i blant, fra 1/15 sekund og opp til 8 sekunder på de siste. Jeg passet nøye på at ikke kameraet og stativet flyttet på seg i løpet av denne tiden.

Første steg i etterarbeidet var å importere alle bildene i RAW-programmet Darktable. Der fikk også alle bildene en første beskjæring og korreksjon av forvrengningen i objektivet. Jeg rettet også opp horisonten en smule. Deretter plukket jeg ut et bilde som skulle brukes som basis. Jeg valgte dette bildet:

Basisbilde før justering for eksponering og fargekontrast. f/16, 1s, ISO 100

Her så jeg potensiale til fine farger i himmelen, men det hadde ikke kommet på så mye lys ennå. Det hadde også blitt mørkt nok til at månen ble helt overeksponert og den hadde også flyttet seg bort fra der jeg ville ha den. Uheldigvis var dette bildet undereksponert, så jeg økte eksponeringen ett trinn i Darktable og økte også fargekontrasten for å få fram de fine rosatonene i himmelen som jeg så da jeg var der:

Basisbilde justert for eksponering og fargekontrast. f/16, 1s, ISO 100

Jeg valgte også et bilde hvor månen var riktig plassert og eksponert og to bilder med alle lysene tent.

Månebilde. f/16, 1/15s ISO 100

Det ene av to bilder med lys på. f/16, 8s, ISO 100

Disse fire bildene ble åpnet som lag i Gimp. Basisbildet nederst, deretter månen og til slutt lysene. Lagene kombineres i prinsippet ved at måne- og lyslagene settes i blandingsmodus «Gjør lysere», som betyr at bare de delene av laget som er lysere enn laget under blir synlige. I praksis måtte jeg gjøre litt mer med månelaget. For ikke å påvirke andre deler av bildet ved et uhell klippet jeg ut et lite område rundt månen og refleksjonen i vannet. Jeg måtte også legge månen og refleksjonen på hvert sitt lag, siden de måtte ha ulik behandling. Kontrast, lyshet og farge måtte tilpasses til omgivelsene, ellers ville det se ut som om månen befant seg nærmere enn den rosa disen. Dessuten måtte den månen som allerede var i basisbildet fjernes.

Månen med tilhørende refleksjon er på plass

Da månen og refleksjonen i vannet var på plass var turen kommet til lysene:

Med lysene på plass

Etter at lysene var lagt på så jeg at lysenes refleksjoner i vannet ikke passet helt til vannet som allerede var der. Lysene var nemlig tatt med en eksponeringstid på 8 sekunder og basisbildet var tatt på ett sekund. Dermed var ikke bølgene visket ut på samme måte. Jeg klippet ut vannet og la det på et eget lag, deretter fikk det en omgang med «directional blur».

Til slutt gjensto bare den siste pyntingen. Noen av menneskene ble klonet bort og jeg la til et lag hvor jeg mørknet og lysnet deler av bildet litt for å skape mer variasjon i belysningen. Deretter skjerpet jeg opp bildet, og så var det klart til å sendes tilbake til Darktable for en siste finpuss:

Ferdig i Gimp

I Darktable valgte jeg den endelige beskjæringen. Jeg la også på litt støyreduksjon, en gradering oppe og nede samt en liten justering av kontrast, lysstyrke og fargemetning for å få litt mer spenst i bildet. Til slutt la jeg på en lett vignettering.

Ferdig bilde

Denne måten å kombinere bilder på er inspirert av Elia Locardi.