Mitt utstillingsvindu på nett
I det nærmeste turområdet mitt på Flateby har jeg for lenge siden sett et sted fra veien hvor jeg har hatt lyst til å rote rundt med kamera og stativ. I går gjorde jeg alvor av tanken, og jeg ble ikke skuffet. Det er et fantastisk sted hvor det er helt flatt og bakken er dekket av dyp, grønn mose. Det er god avstand mellom trærne, så lyset slipper ned. Gjennom mosen renner en liten bekk. Under ei rotvelte kan man lett forestille seg inngangen til det underjordiske.
Du har kanskje av og til opplevd en soloppgang, solnedgang eller en annen stemning du gjerne vil ta vare på i et bilde. Problemet er bare at du ikke får bildet til å vise hvordan det virkelig var. Det kan være at bildet kan få deg til å huske hvordan det var, men det er vanskelig å formidle til andre som ser bildet. Du har kanskje fanget et øyeblikk hvor skyene eller himmelen hadde fine farger, og de er rimelig riktig eksponert. Men forgrunnen er beksvart, den har ikke det fine myke lyset du så. Og bylysene som kommer på etterhvert som mørket senker seg er ikke tent ennå. Og månen som steg opp over horisonten, gul og full av detaljer har bare blitt en hvit skive. Alt dette, fargene på himmelen, månen som kommer opp og lysene som tennes er deler av en totalopplevelse som i ettertid smelter sammen til ett minne, selv om det foregår over en viss tid. Den beste måten å formidle dette minnet på er å få med alt i ett bilde. Da må man kombinere flere bilder tatt over en viss tid. (mer…)
Jeg har lyst til å skrive litt om HDR i dag. En teknikk som kan skape mange harde diskusjoner. En teknikk som er utskjelt, hatet og elsket. Det det i bunn og grunn handler om er å fange et utvidet kontrastområde i et bilde, altså å få med flere detaljer i lyse og mørke områder enn det et kamera klarer. Det finnes mange måter å gjøre dette på, både med egne HDR-programmer og manuelt i et vanlig bildebehandlingsprogram. Utgangspunket for å lage HDR er som regel at man tar flere eksponeringer av samme scene. Det er vanlig (og som regel tilstrekkelig) å bruke tre eksponeringer: En normal eksponering, en overeksponering som gir detaljer i skyggene og en undereksponering som gir detaljer i høylysene.
Hovedgrunnen til at bruk av HDR har fått et dårlig rykte tror jeg er at de dedikerte HDR-programmene er utstyrt med funksjoner som kan gi bildene et veldig spesielt og annerledes, men også urealistisk uttrykk. Dette er det mange som synes er gøy å leke med.
I det siste har jeg registreret mange synspunkter på det å redigere bilder. Noen mener at et bilde helst ikke skal redigeres. «Det skal se naturlig ut.» «Det skal se ut sånn som jeg så det da jeg tok bildet.» «For meg er et foto det øyet ser og linsen fanger (…) Jeg fotograferer mest i naturen og den skal være «ekte»».
Disse påstandene får meg til å fundere over hva redigering og bildebehandling egentlig er, og hva er et ubehandlet bilde.
H P Birkeland fotografi 