…eller ikke.

300 mm, 1/400 s, f/8, ISO 400

Søndag 10. august var det supermåne, dvs at fullmånen er ekstra nærme Jorden og dermed ser større ut enn vanlig, særlig akkurat når den kommer opp over horisonten. Denne måneoppgangen hadde jeg lyst til å prøve å fange med kamera. Problemet var bare om det kom skyer i veien, noe det jo ofte gjør når det foregår ting på himmelen. Men jeg hadde tid til disposisjon, en viss porsjon optimisme og en ide om hvor jeg ville ta bildet, så det var bare å sette i gang. Månen skulle stå opp kl. 20.36, ca 45 minutter før sola gikk ned. Jeg dro ut et par timer før, så jeg hadde god tid til å finne et greit sted. Jeg endte opp med en moden kornåker i forgrunnen, en bit av Øyeren i midten, og så skulle månen komme opp stor og gul i bakgrunnen. Det var en del skyer på himmelen, og nede ved horisonten var det ganske disig, så det var ikke så lett å se om der var overskyet eller ikke. Bare å smøre seg med tålmodighet.

Jeg kortet ventetiden med å ta en runde i området for å se om jeg kunne finne noen andre fine motiver. Jordbruksområder med gyldne åkre, gårder og varmt ettermiddagslys kan gi mange fine fotomuligheter. Et av motivene jeg fant var dette:

42 mm, 1/20 s, f/11, ISO 100

Siden jeg hadde kamera på stativ kunne jeg ta en ekstra eksponering hvor himmelen ble fin. Med den nye himmelen lagt inn og andre justeringer gjort blir sluttresultatet sånn:

Himmel: 1/160 s, f/11.

Klokka nærmet seg halv ni og det ble på tide å innta posisjon for måneoppgangen. Jeg stilte meg opp og fant omtrent den komposisjonen jeg ville ha, så alt var klart. Jeg var fremdeles noe usikker på om månen ville bli synlig eller om den ville være dekket av skyer. Klokka tikket og tiden gikk, men ingen måne dukket opp:

90 mm, 1/20 s, f/8, ISO 100

Jeg skjønte etterhvert at skylaget var for tykt, så det var bare å pakke sammen. Better luck next time. Men det var en fin, stille kveld og jeg hadde ikke lyst til å dra hjem ennå. Jeg hadde stille vann i nærheten, en sol i ferd med å gå ned og skyer til å fange sollyset. Alt sammen ingredienser som kan gi fine bilder. Dermed kjørte jeg ned til Årnestangen for å se hva jeg kunne finne i vannkanten.

38 mm, 1/2 s, f/11, ISO 100

Jeg fant meg et sted i vannkanten hvor det var både tuer med gress, litt strand og noen steiner som kunne brukes til forgrunn, blikk stille vann og en bakgrunn med trær og skyer som ble farget av solnedgangen. Her var mange muligheter for å leke med forskjellige utsnitt.

15 mm, 0.6 s, f/11, ISO 100

Her har jeg gått ut til den korteste brennvidden jeg har, 15 mm, for å få med gresset og en liten bit av strandkanten. Gresset er lysnet i etterarbeidet for å få bedre balanse mellom forgrunn og bakgrunn.

220 mm, 1/2 s, f/9, ISO 100

Jammen fikk jeg ikke et glimt av månen også mellom skyene. Den var ikke framme lenge, og den hadde kommet alt for høyt til at den så særlig stor ut. Men fin og rund var den.

17 mm, 10 s, f/11, ISO 100. Himmel: 25 s.

Lyset var på vei til å forsvinne og det ble på tide å gå hjem. Men først ville jeg prøve litt lysmaling. Med en eksponeringstid på 10 sekunder brukte jeg lommelyktappen på mobilen til å lyse opp gresset i forgrunnen. Himmelen er byttet til en versjon tatt på 25 sekunder for å få litt bevegelse i de nærmeste skyene.. Jeg kunne selvfølgelig brukt 25 s på hele bildet, men jeg brukte ikke lommelykt på den versjonen.