Jeg har lyst til å skrive litt om HDR i dag. En teknikk som kan skape mange harde diskusjoner. En teknikk som er utskjelt, hatet og elsket. Det det i bunn og grunn handler om er å fange et utvidet kontrastområde i et bilde, altså å få med flere detaljer i lyse og mørke områder enn det et kamera klarer. Det finnes mange måter å gjøre dette på, både med egne HDR-programmer og manuelt i et vanlig bildebehandlingsprogram. Utgangspunket for å lage HDR er som regel at man tar flere eksponeringer av samme scene. Det er vanlig (og som regel tilstrekkelig) å bruke tre eksponeringer: En normal eksponering, en overeksponering som gir detaljer i skyggene og en undereksponering som gir detaljer i høylysene.
Hovedgrunnen til at bruk av HDR har fått et dårlig rykte tror jeg er at de dedikerte HDR-programmene er utstyrt med funksjoner som kan gi bildene et veldig spesielt og annerledes, men også urealistisk uttrykk. Dette er det mange som synes er gøy å leke med.
H P Birkeland fotografi 