Den siste uka har jeg sett en fantastisk soloppgang og en like fantastisk solnedgang. Begge gangene var det som om himmelen sto i full fyr og det bare flommet av gult og oransj lys. Virkelig noe utenom det vanlige. Felles for dem begge var også at jeg satt i bilen, uten kamera og med dårlig tid, og for det meste med ryggen til! Sånn er det så ofte. Ikke det at det er sånne solopp- og nedganger, men at jeg sitter i bilen på vei et sted når lyset er på sitt fineste og landskapsfotografen i meg skulle vært ute på jakt. Jeg blir like frustrert hver gang. Men sånn er vel livet, en endeløs rekke av nedturer og så en opptur en gang i blant bare for å friste oss til å holde ut litt til. I dag fikk jeg ihvertfall rasket med meg et par bilder med mobilen om ikke annet.

Solnedgang med ryggen til